Read My Mind: Ungdommens Holmenkollstafett.

Jeg er glad i dag, er du? Det er fint vær, relativt varmt, jeg har hatt min dose idrett og nå kan jeg loke rundt. Jeg er sinnsykt sliten nå, for vi var med på Ungdommens Holmenkollstafett (en sånn løpe-greie med den pinnen man leverer til hverandre ettersom man har løpt sin etappe, ja). Sånn som forrige helg, bare på Bislett denne gangen. Forrige gang hadde jeg første etappe, det hadde jeg også i dag. Det er skummelt. Fordi da begynner alle likt og alle følger med på hva som skjer, men når man kommer lenger ut i stafetten så følger ikke alle like godt med, for de er for opptatt med å følge med på sitt eget idrettslag. Men egentlig så merker man ikke noe særlig til publikum, man har nok med å løpe, for å si det slik. Jeg var, som alltid, kjempenervøs før start. Det var skummelt, siden tilsynelatende alle jeg løp mot var langsprintløpere. Det var litt forvirrende også, siden de hadde slått sammen rene jenteklasser og mix-klasser eller noe sånt, tror jeg. Selvtilliten og troen på at "dette kommer til å gå bra" var på topp når jeg skulle løpe mot 20 centimeter høyere, topptrente 15-årige gutter som har løpt hele livet sitt.Jeg løp en av 300 meter-etappene, som jeg aldri har gjort før. Men det gikk bra, tror jeg, selv om jeg fikk fullstendig shut-down de siste 20 meterne. Resten av laget var kjempeflinke på sine etapper! Jeg var kjempesliten når jeg var ferdig med min etappe, men det jeg så av de andre var megabra! La oss fortsette sånn, shall we? Jeg aner ikke hvordan plasseringen ble, siden vi løp mot mix- og rene guttelag også, så det var vanskelig å si hvem som ble plassert hvor, egentlig. Menmen, det var kjempegøy allikevel. :D

Bildene jeg har slengt med i dag er en demonstrasjon av hvor myk Kaisa er (creds til Camilla for å være proff fotograf), en av guttene på turninga som viser frem skillsene sine, Camilla, et bilde av hvor fint vær det var på Bislett i dag og til slutt Martine og Kaisa + en gulrot som har en tragisk skjebne i vente, apparently. Æh... :)