Jeg tror jeg ga deg opp.

Jeg tror jeg synes det er litt trist, siden jeg hadde et lite håp. Dessverre, holdt jeg på å si, så kjenner de fleste til den følelsen av å sakte bli avvist. Jeg har gitt opp å prøve å tolke små hint som ikke nødvendigvis er hint, kanskje det bare er jeg som vrir virkeligheten til min fordel allikevel? Tanken som streifer innom litt for ofte er at det virker som om livet er en film. En kjælighetskomedie med innspill av både drama, skrekk og thrillere. Hei, et sted må jo filmskapere finne inspirasjonen. Men jeg liker ikke denne følelsen. Denne følelsen av å ikke være bra nok, ikke være god nok, følelsen av å alltid være så nær, men allikevel så fjern. Følelsen av at man feiler. Men det verste må nok være å føle seg tatt for gitt. Så, jeg spør det evigvarende spørsmålet: Er det virkelig så rart at jeg setter opp murer rundt meg så fort noen nærmer seg noe som helst "noe-mer-enn-vennskap"? Er det virkelig så rart at jeg trekker meg unna hver gang, og at jeg begynner å tenke for mye? Jeg sitter egentlig og ler av meg selv nå, er ikke helt sikker på om det er bryet verdt å virkelig vise verden at jeg har en fjortisside, jeg også. Men uansett om jeg muligens har gitt deg opp, så betyr ikke det at jeg ikke vil du skal vite. Vite at jeg ikke vet og er noe nærmere meget forvirra, og at jeg brydde og bryr meg en hel del mer enn hva jeg faktisk gir uttrykk for. Du vet, disse veggene eller murene eller hva du nå kaller dem spiller en stor rolle i det meste.

Det er ikke helt digg, og det er ikke helt greit å være ei tenåringsjente til tider. Jeg har de beste kompisene og de beste venninnene som jeg kan forestille meg, og jeg ville virkelig ikke byttet dem ut for absolutt alt i verden. Jeg er vel mer redd for å såre andre enn å bli såret selv, men begge deler er meget store faktorer. FACK IT, jeg er en kjip person som en meget stor del av befolkningen går lei av og beveger seg vekk fra. Jeg har blitt en tidligere bekjent av meg selv og resten av verden, og det kommer jeg til å forbli. Humøret er på topp i dag, forresten. Jeg kom for sent til skolen (var ikke min feil en gang), fikk anmerkning og hadde kjipe vikarer. I morgen er det biologiprøve, og for øyeblikket har jeg ikke peiling på hvor H+ ioner kommer inn i fotosyntesen. Flotters.