"Smaker genseren godt, Skilpadda?"

A Day To Remember - Welcome To The Family. Skjønner ikke helt de hjertedunkene på slutten, men whatever floats their boat, liksom.

Familien har i dag bevist at vi klarer å være i samme bil i 3 timer, uten å krangle i det hele tatt. Da spesielt minstemann (hun har begynt blogg hun også, etter evinnelig mas fra meg, høhø)og jeg, altså. Vi fant Five Guys og Starbucks rett ved siden av hverandre, og hva er egentlig oddsen for å finne verdens beste junksjappe og verdens beste kaffesjappe så nærme hverandre? Som unnskyldning kan jeg love at så fort to-null-en-null (skyld på Hera for den, folkens) begynner skal jeg begynne med hardcore trening igjen, og jeg skal bli så slank og sterk og fin, atte. Jeg har satt opp et sykt treningsprogram i hodet, så får vi se hvor det bærer. Jeg måtte seriøst le da jeg fant ut at det ikke var lov til å trene med det tekniske utstyret før sesongstart, altså i februar, og at det er forbudt ved lov å kaste spyd her. Det er faktisk bare noen få stater som får lov til det. Jeg mener, man får kjøre bil når man er 16, og det er lov til å bære våpen, men ikke kaste spyd? Jajoaokei. Egentlig har jeg ingen unnskyldning for å ha latt kroppen forfalle slik jeg har gjort, bortsett fra at jeg har hatt lekser opp til halsen det siste halvåret. Men nå kan jeg virkelig ikke vente lenger, hvis jeg har tenkt å kunne delta på de store stevnene når jeg kommer hjem.
Ellers så har jeg kommet skikkelig godt i gang med én av de to historiene jeg skal ha skrevet ferdig innen den 6. januar, takket være bestevenninnen. Jeg må få si at når MK og jeg først setter i gang og lar fantasien vandre, så finner vi på mye bra. Jeg har snakket med flere folk i dag, og ordnet og fikset, filosofert og diskutert, og ydmyket meg selv fullstendig igjen. Men "heller 5 minutters ydmykhet enn 5 år med pinlig stillhet," som min kloke venninne sa. Jeg har også funnet ut at halsen min ser ut som en skilpaddes, og fått til en useriøs deal på at en kompis skal spise snegler (hvis jeg tilbereder dem riktignok, så der gikk den dealen i vasken), og at han aldri får komme i nærheten av håret mitt med saks noen gang. Jeg lever fremdeles etter attituden "heller kompis enn ikkeno", og det er vel egentlig, på en måte, helt greit. Jeg ser happy ut i dag, sa bestevenninnen, og hun har vel helt rett. Jeg har faktisk en positiv side, jeg også, tenk!

Jeg innså nettopp at det eneste skomerket jeg går i for tiden er Converse.

Og det kommer nye bilder etterhvert, forresten.