Nå er'e jul.

Juletreet er fremdeles ikke brent ned og er fremdeles pyntet og pent, men kan vel ikke si det samme om rommet (Neida, mamma, det er så pent og ryddig atte, fordi jeg er flink og gjør som du sier). Jeg har brukt hele dagen på å glo på diverse filmer, alt fra Youtube til TV, komi til tragedie. Jeg har snakket med mine flotte og fine venner, om alt vi pleier å snakke om. Jeg halvsov på sofaen, and he said I looked cute. Ellers har min mor og far, så vidt jeg vet, allerede begynt å finne frem gaver fra alle tenkelige kriker og kroker, og lillesøster er i hundre allerede. Jeg gleder meg til å se henne i aksjon i morra. Og det er bokstavelig talt det eneste jeg har gjort i dag. Jeg har både ledd og grått om hverandre, men hvorfor er jeg ikke helt sikker på. En blanding av mye, samt relativt lite. Jeg tror det må ha hatt noe med et snev av hjemlengsel å gjøre, samt det faktum at det nettopp har gått opp for meg at jeg ikke har mer enn 6 måneder igjen av dette eventyret, og at jeg står nærmere slutten enn begynnelsen. På en måte blir det digg å komme hjem, men på en annen måte, så har jeg ikke lyst til å dra hjem i det hele tatt. Men for øyeblikket, så tar jeg ingen av delene så tungt, og bare nyter livet og chiller. For én gangs skyld.

Du vet, blir liksom ikke jul uten fulle hovmestere.

Løvenes Konge. Beste film gjennom tidene.
Men hadde det noe med temaet å gjøre? Nei.

Nå har jeg småvondt i hodet, og joda, julestemningen kom til en viss grad nå når klokken har slått tolv, og det offisielt er jul her også. God jul'a dere.