Paradoksalt.

Three Days Grace - Lost In You. Kan noen søte peninger være snille og lære seg å spille den sangen, og spille nonstop for meg?

Hei. Jeg er helt på trynet for tiden. Oppe, nede, borte, her. Fjern, nær, høyt, lavt. Jeg er sikker på at hvis jegselv hadde vært en annen enn jeg, og jeg hadde gått forbi meg på gaten, så hadde ikke jegselv kjent igjen hverken jeg eller meg. Jeg drømmer meg fullstendig bort samtidig som jeg er bekymret for alt. Kanskje det er en liten sjanse for at det muligens hadde vært en god idé å høre på resten av verden, selv om jeg er veldig i tvil om det. Du vet, jeg har alltid rett, selv når jeg tar feil. Jeg føler meg litt paradoksal for øyeblikket, men hva vet vel jeg.

Ja, jeg er tragisk, men innrøm at jeg også er litt cute. Og ja, jeg trenger fremdeles ny inspirasjon.

Jeg må virkelig si at blogginnleggene mine har både flyt og sammenheng, ikke minst mening for tiden. Vi skylder på at jeg er nervøs angående fransk skriftlig semestereksamen som er i morgen, pluss engelskprøve. Engelsk funker fett, hittil har jeg scora topp i å analysere tekster og argumentere for meninger, ihvertfall. Fransk skriftlig teller jo ikke mer enn 20 % uansett, og det kan ikke gå verre enn den muntlige, så hva i alle dager kan gå galt? Hey, jeg fikk mitt fine Black Card i dag, som betyr at jeg er en av de mange flinke kidsa skolen er så stolt av. I praksis betyr det at hvis jeg er misfornøyd med resultatet på 3 prøver, så kan jeg droppe de fra de endelige karakterene, og få bedre karakter og snitt. Jeg klager vel akkurat ikke på den ordninga, nei.

JEG HAR HATT KRAMPE I ØYET I HELE DAG, OG DET ER MER IRRITERENDE ENN LILLESØSTER OG HENNES KANNIBALER PÅ BESØK PÅ EN FREDAGSKVELD JEG SELV KUNNE VÆRT BORTE OG GJORT NOE ANNET!! Takk for meg.