Mamma og pappa diskuterer sommeren og neste år, og jeg kjenner forventningene spre seg med en gang. Jeg gleder meg, det blir en flott opplevelse, og jeg lærer mye. Ett år i USA, hvor sykt er ikke det, sånn egentlig? Å bo i Florida ett år, gå på amerikansk skole og bli kjent med nye mennesker... Joda, det skal jeg nok overleve. Engelsken min kommer til å bli mye bedre, og jeg lærer om en ny kultur og en ny måte å leve på (eller no' sånt). Jeg gleder meg til å bo et år uten en 9 måneders kald periode og en 3 måneders noenlunde varm, men heller en 12 måneders lang periode med over gjennomsnittet varm temperatur hele året. Alt er egentlig bare positivt, det er få ulemper ved å få ha ett års ferie, for å være ærlig.
Men allikevel får jeg en kjempeklump i magen når jeg tenker på at det bare er 5 uker igjen til sommerferien. Bare 5 uker. Det virker ikke så lenge siden vi satt ved middagsbordet og diskuterte om dette var aktuelt å gjøre, en gang på sensommeren i fjor. 5 uker... Hvor ble det av tiden jeg skulle bruke på å påvirke vennene mine nok til at de ikke glemmer meg? Jeg tror jeg skulle ha forberedt meg, men jeg har på en måte skjøvet det forover. Men det er jo ikke mulig lenger, når det er tegn på en forandring overalt. Hjelphjelphjelp, stopp tiden anyone, gi meg mer tid til å gjøre alt jeg egentlig skulle gjøre, stopp tiden så det ikke blir noen fæl siste skoledag når jeg må si ha det til alle de mange folkene jeg har blitt så inderlig glad i i løpet av dette skoleåret og alle andre år. Det er en ting som er sykt, hvor mange folk jeg har blitt glad i, i løpet av et kort skoleår. Folk jeg aldri hadde hørt om og aldri sett før ungdomsskolen er nå mine beste venner, på flere trinn. Og en del av dem forsvinner sammen med meg, bare til andre skoler og kommer ikke tilbake, slik jeg gjør. Ja, jeg har tenkt på det i det siste, hvor mye jeg gruer meg til å måtte reise fra vennene (kanskje derfor jeg har vært mer lost enn vanlig). Det er det eneste jeg gruer meg til, ellers er det ingenting annet som hindrer meg i å være hoppende glad. :D
Jeg trenger en reddende engel som kan gi meg en klem og si at alt kommer til å gå bra.
Om vi hadde møttes skulle jeg gitt deg en klem. :3 Men jeg har en følelse av at vi ikke gjør det.
SvarSlettMen uansett, det kommer til å gå braa.
Og jeg misunner deg. Veldig.
Jeg vil også gå på skole i USA et helt år. D:
Du er en heldiggris. .__.
Og btw. Jeg elsker det nye banneret ditt. :D
SvarSlett*glemte å si det*
Aldri si aldri, Norge er et lite land. :)
SvarSlettHaha, takk! :D
... Linn og jeg har fremdeles lyst til å møte deg og MK og Lena før du drar til Florida da... Meen, jeg tror ikke det skjer uansett. Hvor sommeren min er så fullpakka. -.-
SvarSlettTror jeg. xD
Jeg har fremdeles lyst til å møte dere, jeg også. Hadde vært morsomt. :D
SvarSlettJeg tror ikke jeg skal noe i sommerferien, jeg. Jeg nekter i hvertfall å dra noe sted. xD